Bikuben tilbyr kurs i brukermedvirkning og brukerrepresentasjon. Se mer om kurstilbud.
Brukere har rett til å medvirke, samtidig som brukermedvirkning har en egenverdi, en terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning tar utgangspunkt i respekten for det enkelte menneske og er i vårt samfunn et gode i seg selv.
Brukermedvirkning har vært en av de viktigste politiske føringene for psykisk helsearbeid de siste årene.
Brukermedvirkning innebærer at de som berøres av en beslutning (pasienter, pårørende og andre brukere), enten selv eller gjennom representanter fra brukerorganisasjoner, får innflytelse på beslutningsprosesser og på utformingen av helse- og omsorgstjenestetilbudet i kommunene (kommunehelsetjenesten) og i de enkelte helseforetakene (spesialisthelsetjenesten).
En ”bruker” er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. I denne planen er bruker en person som har behov for eller nyttiggjør seg tjenester innen psykisk helsefeltet. Med pårørende mener vi familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester fra psykisk helse feltet. Brukermedvirkning omfatter både brukere og pårørende.
Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke.
Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning innebærer at brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem.
Definisjon av brukerbegrepet
En bruker er en person som benytter seg av relevante tjenester i en eller annen form. I Plan for brukermedvirkning defineres bruker som en person som har behov for eller nyttiggjør seg tjenester innen psykisk helsefeltet eller rusfeltet.
Med pårørende menes familiemedlem eller annen nærstående person til en som er i behov av eller nyttiggjør seg tjenester fra psykisk helse-/rusfeltet. Involvering av pårørende er viktig både av hensyn til pårørende og brukerens situasjon.
FFOs definisjon på brukermedvirkning
Brukermedvirkning er når brukere eller brukerrepresentanter går i dialog med tjenesteytere og på lik fot med dem tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert på egne og andres erfaringer, for å løse ulike oppgaver
Hvorfor brukermedvirkning?
Brukermedvirkning er en lovfestet rettighet, og er dermed ikke noe tjenesteapparatet kan velge å forholde seg til eller ikke. Brukere har rett til å medvirke, og tjenesten har plikt til å involvere brukere i undersøkelser, behandling og valg av tjenestetilbud.
Brukermedvirkning er også et virkemiddel på flere nivå. Blant annet kan brukermedvirkning bidra til økt treffsikkerhet i forhold til utformingen og gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud.
I tillegg har brukermedvirkning en egenverdi i at mennesker som søker hjelp, på linje med andre, gjerne vil styre over viktige deler av eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdighet.
Dersom brukeren kan påvirke omgivelsene gjennom egne valg og ressurser, vil det kunne påvirke selvbildet på en positiv måte og dermed styrke brukerens motivasjon. Dette vil kunne bidra positivt til brukerens bedringsprosess, og således ha en terapeutisk effekt. I motsatt fall kan den hjelpeløsheten mange brukere opplever bli forsterket.
Målet er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet.
Individnivå, systemnivå og politisk nivå:
På individnivå betyr brukermedvirkning at den som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse i forhold til dette tilbudet.
På systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål.
På politisk nivå er det viktig at brukergrupper og brukerorganisasjoner blir involvert i prosesser før politiske beslutninger fattes.
Bruker og hjelper
viktig for at hjelpen skal bli best mulig. Hjelper har fagkunnskap - bruker kjenner problemene på kroppen, og vet mest om sine egne vansker.
Kanskje må vi begge tenke nytt for å få til et likeverdig samarbeid? Brukererfaring og fagkunnskap må være likeverdige grunnpilarer både i kommunene og i spesialisthelsetjenestene.
Når brukere trenger hjelp til å mestre hverdagen er det noen få, men viktige momenter å huske på for at hjelper og bruker sammen skal kunne finne fram til den beste hjelp og støtte brukeren trenger. Disse momentene inkluderer Det viktigste i møtet mellom bruker og hjelper er god kommunikasjon. Dette fordrer at begge er åpne og lydhøre for hverandre.
Om en av oss er usikker på noe, er det bedre å spørre enn å anta at den andre har oppfattet eller forstått det vi snakker om. Der er bedre å stille et spørsmål for mye enn et for lite. Man må sette av nok tid til å ta opp det som er:
- å bli tatt på alvor
- å bli behandlet med respekt
- å føle tillit og trygghet
- å få hjelp når behovet er der
Det er også viktig at behandler har evne til å lytte, samt være et medmenneske i sin behandlerrolle.
Metoder som ivaretar brukermedvirkning
Det fins flere metoder og rammeverk som ivaretar brukermedvirkning:
- Individuell plan er brukerens egen plan og skal utarbeides sammen med bruker. Planen gjenspeiler brukerens behov, ønsker og mål.
- Koordinator og fast kontaktperson er ofte en fasilitator eller los for å gjøre tjenester tilgjengelige.
- Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, men også andre kan ha behov for fast kontaktperson i tjenesteapparatet.
Nettverksmøter og åpne samtaler har fokus på brukerens ressurser, styrke og muligheter. Metoden krever god kompetanse hos utøver. Brukerens nettverk involveres og motiveres til å delta i brukerens bedringsprosess.
Erfaringskonsulenter er ansatte med brukererfaring. Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene.
Brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner kan ha en viktig funksjon i brukerens liv som sosialt nettverk, rådgiver, støttespiller eller motivator. Mange organisasjoner driver et utstrakt likemannsarbeid.
Noen sentrale erfaringer med brukermedvirkning:
- Det er ulike definisjoner av hva brukermedvirkning er.
- Det har vist seg utfordrende for tjenester å finne gode strategier for hvordan man skal jobbe med brukermedvirkning.
- Som en del av Opptrappingsplanen har Helsedirektoratet utarbeidet en egen Veileder for brukermedvirkning med anbefalinger for alle deler av tjenester på psykisk helsefeltet.
- På systemnivå innebærer brukermedvirkning at brukerorganisasjoner, som representerer brukerne, inngår i et samarbeid med tjenesteapparatet og er aktive deltagere i planleggings- og beslutningsprosesser. Sterke brukerorganisasjoner og brukermiljøer er en forutsetning for kvalitet i dette arbeidet.
- En annen forutsetning er at kommuner prioriterer samarbeidet med brukerorganisajoner på en måte som legger til rette for forbedring og styrking av tilbudet.
- Systematiske tilbakemeldinger fra brukerne bidrar til også tjenesteutforming. Dette skjer gjennom planlegging, utvikling og evaluering av kommunens virksomhet. Dette er også del av kommuners tilrettelegging for brukermedvirkning. Tilbakemeldinger fra brukerne bidrar til å målrette tjenestene slik at de effektivt når brukernes behov.
- Brukernes erfaringer vil også bidra til å kvalitetssikre for svikter og brist i tjenester og er også et bidrag til av kvalitetsforbedring av tjenester.
Pårørende
VEILEDERE
Veileder om samarbeid med pårørende i helse- og omsorgstjenesten.
Støtte og involvering av pårørende og nettverk er av stor betydning og må inngå i arbeidet. Pårørende er en ressurs og bør møtes som en samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, samtidig som de trenger oppmerksomhet og omtanke fra tjenesteapparatet. Noen pårørende har behov for konkret oppfølging eller egne tjenester.
RUNDSKRIV
Rundskrivet er ment som en veileder for helsepersonell som har plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende.
Barn som pårørende er risikoutsatt. Helse- og omsorgspersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging av mindreårige barn. Barnets situasjon bør vurderes fortløpende, og personellet bør konferere med andre aktører når de er i tvil.
Kilder og nyttige lenker
Tone Alm Andreassen, Brukermedvirkning i helsetjenesten: arbeid i brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser
Steinsbakk og M. Solbjør, Brukermedvirkning i sykehusavdelinger?
Brukermedvirkning som lovfestet rettighet
Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven (7) § 3–1. Det innebærer at pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging og gjennomføring. Bakgrunnen for medvirkningsretten er respekten for det enkelte menneskets selvbestemmelsesrett.
Rettigheten må også ses i sammenheng med at helsehjelp som hovedregel skal gjennomføres på grunnlag av samtykke fra pasienten selv.
For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at pasienten/brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at vedkommende så langt som mulig kan få innsikt i egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3–2.
Pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven (8) § 3–3, har rett til brukermedvirkning så langt det lar seg gjøre. Dette er blant annet omtalt i psykisk helsevernloven § 4–2.
Pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven eller helse- og omsorgstjenesteloven har lovfestet rett til en koordinator, jf. spesialisthelsetjenesteloven (9) § 2–5a og helse- og omsorgstjeneste loven (10) § 7–5. Koordinator skal imidlertid ikke oppnevnes uten pasientens samtykke.
Pasienter og brukere har også rett til å medvirke på systemnivå, ved å delta i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet i planleggings- og beslutningsprosesser. Dette er blant annet lovfestet i helseforetaksloven (11).
